For å lese av en linjal legger du gjenstanden mot 0-merket, finner det siste nummererte merket før enden av gjenstanden, og teller de små strekene etter det. På en metrisk linjal er hver liten strek 1 millimeter (mm), og hvert tall er 1 centimeter (cm), som er 10 mm. På en tommelinjal er de minste strekene som regel 1/16 tomme, og lengre streker markerer 1/8, 1/4 og 1/2 tomme.
Resten av denne guiden forklarer hvert merke, med regneeksempler og et avsnitt om målebånd. Du kan følge med på en nettlinjal i faktisk størrelse på mobilen.
Delene på en linjal
Før du leser tallene, er det nyttig å vite hva du ser på:
- Nullstreken. Startpunktet. På mange linjaler sitter den noen millimeter inn fra kanten, så enden av linjalen er ikke null.
- Hovedgradering. De lange, nummererte strekene: centimeter på den metriske siden, tommer på tommesiden.
- Underinndeling. De kortere strekene imellom: millimeter, eller brøkdeler av en tomme.
- Kanter. En vanlig linjal har centimeter langs den ene kanten og tommer langs den andre. Cm-siden går som regel til 15 (en 6-tommers linjal) eller 30 (en 12-tommers linjal).
Slik leser du mm på en linjal
Den metriske siden er den enkleste å lese, fordi alt teller i tiere.
- Nummererte streker (1, 2, 3 …) er centimeter.
- Små streker imellom er millimeter. Det er 10 mellomrom per centimeter.
- Den litt lengre streken midt i hver centimeter markerer 5 mm, altså en halv centimeter.
Eksempel: En gjenstand slutter tre små streker etter 4. Det er 4 cm + 3 mm = 43 mm, eller 4,3 cm.
For å lese av linjalen i mm ganger du centimetertallet med 10 og legger til de små strekene. Derfor er millimeter den beste enheten for små ting som skruer, perler og smykker.
Jukselapp for metrisk linjal
| Lengde på streken | Betyr | Tilsvarer |
|---|---|---|
| Lengst (nummerert) | 1 cm | 10 mm |
| Middels | 0,5 cm | 5 mm |
| Kortest | 0,1 cm | 1 mm |
Metriske regneeksempler
| Der gjenstanden slutter | Avlesning i mm | Avlesning i cm |
|---|---|---|
| På 7 | 70 mm | 7,0 cm |
| 2 små streker etter 7 | 72 mm | 7,2 cm |
| På middelsstreken etter 12 | 125 mm | 12,5 cm |
| 8 små streker etter 0 | 8 mm | 0,8 cm |
| Midt mellom 3. og 4. strek etter 9 | ≈ 93,5 mm | ≈ 9,35 cm |
Å lese av en halv millimeter. Faller kanten mellom to streker, kan du anslå halvparten. Mer presist blir det ikke med en plastlinjal. Til noe finere trenger du skyvelære.
Slik leser du en tommelinjal
Tommelinjaler deler hver tomme i halve, kvarte, åttendedeler og sekstendedeler. Lengden på hver strek forteller hvilken brøk den er.
| Lengde på streken | Brøk | Desimal | mm |
|---|---|---|---|
| Lengst (nummerert) | 1 tomme | 1,0 | 25,4 |
| Nest lengst | 1/2 tomme | 0,5 | 12,7 |
| Tredje | 1/4 tomme | 0,25 | 6,35 |
| Fjerde | 1/8 tomme | 0,125 | 3,175 |
| Kortest | 1/16 tomme | 0,0625 | 1,5875 |
Eksempel: En gjenstand slutter ved 2-tommersmerket pluss 5 av de minste strekene. Det er 2 + 5/16 = 2 5/16 tommer, eller omtrent 2,31 tommer.
Tips: Forkort brøkene underveis. 8/16 er 1/2, 4/16 er 1/4 og 12/16 er 3/4. Strekene er tegnet lengre på disse punktene for at du lettere skal se dem.
Hver sekstendedels tomme
Tell de små strekene fra siste hele tomme. Tabellen viser det forkortede navnet på hver av dem.
| Strek etter hel tomme | Brøk | Desimal | Strek | Brøk | Desimal | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1/16 | 0,0625 | 9 | 9/16 | 0,5625 | |
| 2 | 1/8 | 0,125 | 10 | 5/8 | 0,625 | |
| 3 | 3/16 | 0,1875 | 11 | 11/16 | 0,6875 | |
| 4 | 1/4 | 0,25 | 12 | 3/4 | 0,75 | |
| 5 | 5/16 | 0,3125 | 13 | 13/16 | 0,8125 | |
| 6 | 3/8 | 0,375 | 14 | 7/8 | 0,875 | |
| 7 | 7/16 | 0,4375 | 15 | 15/16 | 0,9375 | |
| 8 | 1/2 | 0,5 | 16 | neste hele tomme | 1,0 |
En raskere måte å telle på: ikke tell helt fra hel tomme. Finn nærmeste lange strek (1/2 eller 1/4) og tell derfra. To små streker etter 3/4-merket er for eksempel 12/16 + 2/16 = 14/16 = 7/8 tomme.
Linjaler med 1/32 og desimaltommer
- Linjaler med 1/32 tomme (vanlig på stållinjaler for maskinarbeidere) har dobbelt så mange streker. Hvert lite mellomrom er 1/32 tomme, omtrent 0,79 mm. Bruk samme metode og del på 32.
- Linjaler med desimaltommer deler hver tomme i 10 eller 50 deler i stedet for brøker. På en skala med tideler er hver strek 0,1 tomme. Ingeniører bruker disse fordi desimaler er lettere å legge sammen.
Slik leser du et målebånd
I Norge er målebånd og tommestokker nesten alltid metriske, men mange målebånd har tommer på den ene kanten. Et tommemålebånd er en tommelinjal på rull, med noen tillegg:
- Tommetall og brøker fungerer akkurat som ovenfor. De fleste målebånd merker 1/16 tomme; noen merker 1/32 de første tommene.
- Fotmerker. Hver 12. tomme viser målebåndet ofte «1F», «2F» eller et uthevet tall, så 36 tommer er merket 3 fot.
- Røde tall hver 16. tomme markerer vanlig stenderavstand i amerikansk byggeskikk.
- Små svarte ruter hver 19,2 tomme markerer avstand for takstoler og bjelkelag (fem per plate på 8 fot).
- Kroken i enden glir. Den beveger seg like mye som sin egen tykkelse, slik at både innvendige mål (presset mot en vegg) og utvendige mål (hektet over en kant) blir riktige. En løs krok skal bevege seg, så ikke fest den.
Metriske målebånd fungerer på samme måte, med nummererte centimeter og millimeter imellom. Mange målebånd har centimeter på den ene kanten og tommer på den andre.
Omregning mellom mm, cm og tommer
- 1 tomme = nøyaktig 25,4 mm
- 1 cm = 0,3937 tommer
- 1 mm ≈ 1/25 tomme
Rask kontroll: et vanlig bankkort er 85,60 mm langt, altså 8,56 cm, eller omtrent 3 3/8 tommer. Har du et kort for hånden, er det en god måte å teste en hvilken som helst linjal på, også en på nett. Se den fullstendige listen over referansestørrelser, og den komplette tabellen over mm til tommer for alle brøker.
Trinn for trinn: slik måler du riktig
- Legg gjenstanden flatt på et bord, med kanten du måler, rett.
- Rett inn 0-merket (ikke enden av linjalen) med den ene enden av gjenstanden.
- Hold linjalen i ro med den andre hånden så den ikke glir.
- Se rett ned på den andre enden av gjenstanden.
- Les av siste nummererte merke, og tell de små strekene etter det.
- Skriv ned enheten (mm, cm eller tommer) så tallet gir mening senere.
Gjenstanden er lengre enn linjalen? Merk av der linjalen slutter med blyant eller fingeren, flytt linjalen så 0 ligger på merket, og legg sammen avlesningene. Hver flytting gir litt mer feil, så et målebånd er bedre for lange ting.
Skadet ende på linjalen? Start ved 1 cm-merket (eller 1 tomme) i stedet, og trekk 1 fra avlesningen. Snekkere kaller dette å «brenne en tomme».
Slik leser du en nettlinjal på mobilen
En skjermlinjal leses akkurat som en fysisk, med ett forbehold: den er bare i faktisk størrelse etter kalibrering. Mobilskjermer har ulikt antall piksler per tomme. En ukalibrert mm-linjal i faktisk størrelse på én mobil kan bomme med flere millimeter på en annen, og feilen øker med lengden.
På ruleronphone kalibrerer du én gang med et bankkort, og så stemmer strekene med ekte millimeter. Verktøyet viser en primær og en sekundær enhet samtidig, så du kan lese mm og tommer side om side uten å regne om. Kalibreringssiden viser hvert trinn, og slik kalibrerer du en linjal på skjermen sammenligner metodene.
Tips for å lese en skjermlinjal:
- Legg gjenstanden rett på glasset, med enden på 0-streken.
- Hold zoomen i nettleseren på 100 %. Zoom endrer størrelsen på hver strek.
- Bruk markeringsverktøyet til å måle bredde, høyde og diagonal på én gang i stedet for å telle streker.
Vanlige feil når du leser av en linjal
- Å starte ved kanten, ikke ved null. Mange linjaler har en liten glippe før 0-streken. Rett alltid inn mot 0-merket.
- Å lese på skrå. Se rett ned på enden av gjenstanden for å unngå parallaksefeil. På en tykk linjal kan det utgjøre en millimeter eller mer.
- Å blande skalaer. På en linjal med to skalaer må du telle langs samme side som du startet på.
- Å telle feil på sekstendedeler. Tell fra nærmeste hele, halve eller kvarte tomme, ikke fra null.
- Å telle streker i stedet for mellomrom. Den første streken er null. Du teller mellomrommene etter den.
- Å glemme enheten. «12» kan være 12 mm, 12 cm eller 12 tommer, svært ulike størrelser.
Slik leser du en linjal til nærmeste 1/4, 1/8 eller 1/16 tomme
Oppgaver og mønstre ber ofte om et mål «til nærmeste 1/8 tomme» eller «til nærmeste 1/4 tomme». Det betyr at du runder av til nærmeste strek av den størrelsen, ikke at du ignorerer de mindre strekene.
- Les av målet til den minste streken du ser, som regel 1/16 tomme.
- Se på de nærmeste strekene av størrelsen du ble bedt om.
- Velg den kanten ligger nærmest. Ligger den nøyaktig midt imellom, er vanlig skolepraksis å runde opp.
| Eksakt avlesning | Nærmeste 1/16 | Nærmeste 1/8 | Nærmeste 1/4 | Nærmeste 1/2 |
|---|---|---|---|---|
| 1 5/16 tommer | 1 5/16 | 1 3/8 (rundet opp fra midten) | 1 1/4 | 1 1/2 |
| 2 3/16 tommer | 2 3/16 | 2 1/4 (rundet opp fra midten) | 2 1/4 | 2 |
| 3 7/16 tommer | 3 7/16 | 3 1/2 (rundet opp fra midten) | 3 1/2 | 3 1/2 |
| 4 11/16 tommer | 4 11/16 | 4 3/4 (rundet opp fra midten) | 4 3/4 | 4 1/2 |
Den samme ideen fungerer metrisk. «Til nærmeste centimeter» betyr at 43 mm blir 4 cm og 47 mm blir 5 cm. «Til nærmeste millimeter» betyr at du runder av anslaget ditt på en halv millimeter til en hel strek.
Hvor nøyaktig er en linjal?
En nyttig regel fra målepraksis: du kan pålitelig lese av en skala til omtrent halvparten av den minste inndelingen. På en millimeterlinjal er det omtrent ±0,5 mm; på en linjal med 1/16 tomme er det omtrent ±1/32 tomme (0,8 mm). Resultatet kan ikke bli mer presist enn det, så å skrive «43,27 mm» fra en plastlinjal er falsk presisjon. Skriv 43 mm eller 43,5 mm.
Andre ting begrenser nøyaktigheten like mye som merkene:
| Feilkilde | Typisk virkning | Slik reduserer du den |
|---|---|---|
| Parallakse (avlesning på skrå) | Opptil en mm eller mer på tykke linjaler | Se rett ned; bruk en linjal med tynn, avfaset kant |
| Slitt eller kappet ende | Hver avlesning bommer med det som mangler | Start fra 1 cm- eller 1 tomme-streken og trekk fra |
| Linjalen ligger ikke parallelt med gjenstanden | Avlesningen blir lengre enn den sanne lengden | Rett inn linjalen langs kanten, ikke på skrå |
| Målebåndet henger | Lange avlesninger blir for lange | Støtt målebåndet eller mål langs en flate |
| Ukalibrert skjermlinjal | Feilen øker med lengden | Kalibrer mot et kort først |
Trenger du bedre enn en halv millimeter, bruk skyvelære eller mikrometer. Til oppgaver som å henge opp et bilde, klippe stoff eller sjekke lengden på en skrue er en linjal mer enn nok.
Slik leser du et metrisk målebånd
Metriske målebånd leses på samme måte som en centimeterlinjal, men tallene blir fort store. De fleste skriver hver centimeter som et tall, og meterpunktene er merket annerledes, ofte som «1m» eller i rødt. Så «1m 23» fulgt av 4 små streker leses som 1,234 m, som er 123,4 cm eller 1234 mm. Håndverkere i Norge oppgir som regel alt i millimeter for å unngå desimaltegn på tegninger, så venn deg til å lese «1234» direkte. På en tommestokk fungerer det likt: hver ledd er 20 cm, og tallene er centimeter.
På et målebånd med centimeter på den ene kanten og tommer på den andre velger du én kant før du starter, og holder deg til den. En vanlig forveksling er å lese tommetallet fra den øverste kanten og brøken fra de metriske strekene på den nederste kanten.
Slik måler du ting som ikke er rette
- Diameteren på en sirkel (en mynt, et rør, en ring): legg 0-streken på den ene kanten og skyv linjalen til du finner den største avlesningen tvers over. Det er diameteren. En avlesning som ikke går gjennom midten, er for kort.
- Omkrets (et håndledd, en flaske, en finger): vikle en papirstrimmel rundt, merk hvor den overlapper, og legg strimmelen flatt på linjalen. Papir strekker seg ikke slik tråd gjør. Se guiden om ringstørrelse for et regneeksempel.
- Buede linjer på et kart eller mønster: legg en tråd langs kurven, merk enden, og rett den ut på linjalen.
- Innsiden av en eske eller skuff: kroken på et målebånd er laget for dette. Press den mot den ene siden og legg til lengden på huset hvis størrelsen er trykt på det (for eksempel «+7 cm»).
Avlesning av linjal: tre regneeksempler
Eksempel 1 – en blyant. Blyanten starter på 0 og slutter 6 små streker etter 17 på den metriske kanten. Det er 17 cm + 6 mm = 176 mm (17,6 cm). For å regne om deler du på 25,4: 176 ÷ 25,4 ≈ 6,93 tommer, like under 6 15/16 tomme.
Eksempel 2 – åpningen i en bilderamme. Åpningen slutter 3 små streker etter 1/2-tommesstreken etter 7. Det er 7 + 8/16 + 3/16 = 7 11/16 tommer. I millimeter: 7,6875 × 25,4 ≈ 195,3 mm.
Eksempel 3 – en knekt linjal. Den første centimeteren på linjalen er brukket av, så du retter inn gjenstanden mot 1 cm-merket. Den andre enden havner på 9,4 cm. Den sanne lengden er 9,4 − 1 = 8,4 cm (84 mm).
Feilsøking
- Tallene på linjalen min starter ikke på null. Enkelte linjaler skriver 0 noen millimeter inn fra enden, og noen skriver ikke 0 i det hele tatt. Den første lange streken er null uansett.
- De to linjalene mine er uenige. Sjekk begge mot en gjenstand med kjent størrelse, som kanten på 85,60 mm på et bankkort. Billige plastlinjaler er som regel greie, men utskrevne papirlinjaler og skjermlinjaler er ofte feilskalert.
- Nettlinjalen min bommer med noen prosent. Det er et problem med pikseltetthet, ikke med avlesningen din. Se hvorfor nettlinjaler viser feil og kalibrer på nytt.
- Jeg ser ikke hvilken strek som er 1/8 og hvilken som er 1/16. Finn den lengste unummererte streken først (1/2), deretter det nest lengste paret (1/4 og 3/4). Resten følger av disse.
- Ingen linjal i det hele tatt? Bruk en gjenstand med kjent størrelse i stedet. Guiden om å måle uten linjal lister opp hverdagsting med nøyaktige mål.
Øvelse: test deg selv
Bruk en kalibrert nettlinjal eller en ekte linjal og mål disse. Svarene er de offisielle målene.
| Gjenstand | Forventet svar |
|---|---|
| Langsiden på et bank- eller ID-kort | 85,6 mm (3 3/8 tommer) |
| 10-kroners mynt, tvers over | 24,0 mm (omtrent 15/16 tomme) |
| 1-euromynt, tvers over | 23,3 mm |
| Kortsiden på et A4-ark | 210 mm (8 1/4 tommer) |
| Kortsiden på et amerikansk Letter-ark | 215,9 mm (8 1/2 tommer) |
Er du innenfor en halv millimeter (eller 1/32 tomme), leser du av linjalen riktig. Når du kan lese mm og sekstendedeler trygt, blir alle linjaler enkle å bruke, enten de er av tre, stål, et målebånd eller en kalibrert linjal på nett.